sporenstreks » Med Livet som Flyttelass

NRK2 16. juni kl. 21.25

bjorn — Tue, 09 Jun 2009 16:20:19 +0000

MED LIVET SOM FLYTTELASS kommer på NRK2 16. juni kl. 21.25.

Knut på Litteraturhuset

bjorn — Sun, 07 Jun 2009 06:48:40 +0000

Knut leser sine dikt på Litteraturhuset i Oslo 22. mai 2009.

NRK1 3. juni kl. 22.30

bjorn — Sat, 23 May 2009 06:11:07 +0000

MED LIVET SOM FLYTTELASS kommer på NRK 1 3. juni kl. 22.30.

Nye veier til dokumentar

admin — Tue, 26 Aug 2008 10:40:39 +0000

Norsk filmfond og “Nye veier til dokumentar” har gitt produksjonsstøtte til prosjektet “Med Livet som Flyttelass”. Regissøren Stig Andersens far Knut er 94 år. Han skal flytte fra stor byleilighet til kommunal omsorgsbolig. Flyttingen blir møteplass mellom far og sønn i dokumentarfilmen. Hvordan gå inn i et stoff som har berørt eget liv, og forsøke å gi filmen et allment, forståelig og interessant uttrykk, er det nye utgangspunktet for regissør Stig Andersen som fra før har 30 års erfaring som filmskaper?

Med Livet som Flyttelass

admin — Tue, 19 Aug 2008 21:58:18 +0000

Minnenes poesi.
Knut er blitt 94 år. Hodet er klart som alltid, men kroppen begynner å bli sliten. Nå har han fått tildelt en liten omsorgsbolig. Men sjel og hus er fulle av minner fra et langt liv. Hva skal han ta med seg til det som kanskje blir siste stoppested?

Knut Andersen er 94 år og min far. Han skal flytte fra stor byleilighet til kommunal omsorgsbolig. Den gamle leiligheten er fylt av minner og gjenstander fra et langt liv. Det han har omgitt seg med er også det han alltid har snakket om: arven fra sine foreldre, ungdomsår med reising, hustru og barn, det yrkesaktive liv og alt det merkelige han fant på etter at han ble pensjonist.

Flytteprosessen innebærer en enorm opprydningsjobb. Sammen med meg og et kamera begynner far å gjennomgå gjenstander, fotografier og annet som tilhører hans liv, men også mitt siden vi har delt 60 år.

Han ønsker en forandring, men er engstelig for hva den kan innebære. Nå skal det i alle fall bli slutt på fyring, og angst for ikke å ha nok ved. Bena svikter. Han er svimmel. Livet foregår innendørs – alene.

Slik tegnes et bilde av et menneske og en tidsepoke som forsvinner med ham. Gradvis gjør far seg ferdig med sitt gamle liv. De svarte søppelsekkene fylles. Han kaster personlige ting. Det jeg trodde betydde mest, var kanskje likevel ikke så viktig.

I ”godstolen” sitter han og skriver dikt – en syssel han begynte med for to år siden. I diktene oppsummerer han livet. De handler om kjærlighet, om et liv som ikke ble helt som han hadde trodd, og om alt en gammel mann ikke lenger kan gjøre.

”Det er så meget jeg ikke får se.
En vik der sjøen går mellom svaberg.
Glitring i vannet
tang som duver – blankt og vått.
Kvinnen i sommerlig kjole med bare føtter i sanden.
Barn som leker på stranden.
Synet av alt som har brent seg inn i mitt sinn.
Det er så meget jeg ikke får se,
for tiden løper ut etter et langt liv.”

Påkjenningen med flyttingen ble stor. Fullstendig utslitt faller han etter 3 dager i den nye leiligheten. Lårhalsbrudd, to operasjoner og sykehusopphold er nær ved å ta knekken på ham. Men han kommer seg. Det noen knapt trodde var mulig skjer: Han sitter igjen i ”godstolen”, ser på TV og skriver nye dikt. Livet er forandret. Det er nåtiden som opptar ham.

Far har forsonet seg med livet som det ble, og nå kan han snart gå med stokk i gangene. Kanskje ute på gaten til sommeren? ”Så lenge livet utfordrer meg, vil jeg fortsette å se fremover.”
(Stig Andersen)

Eldrelinker

Min far

admin — Thu, 14 Aug 2008 21:50:39 +0000

Knut Andersen er faren min. Han er født før 1. verdenskrig – i 1913. Merkelig å tenke på at han har opplevd nesten hele 1900-tallet, og nå er på vei inn i den 21. Århundre. Alt lå an til at faren min skulle overta et stort mekanisk verksted i Larvik. De laget broer og strøm-master. Men dette skjedde ikke fordi hans far – min farfar – døde av spanskesyken i 1918. Det ble andre i familien som overtok driften. Hva skulle en ung mann gjøre? I stedet for å sitte og vente på skjebnen oppsøkte han den selv. Far kjøpte en 750 ccm Harley Davidson av en skogvokter som hadde kjørt motorsykkelen uten olje. Far fylte olje på den og ga seg i vei gjennom mellomkrigstidens Europa. På sin vei fikk han se der Dicke – tjukkasen Hermann Göring – tale fra et hotellvindu i Tyskland. Han kjørte over Alpene i snøstorm uten lue eller hjelm. Han kom til Spania sammen med en tysk kamerat Ernst Rapp som senere endte på øst-fronten, men som han stadig har kontakt med. I Spania forelsket far seg i unge, spanske senoritas og kjørte om kapp med spansk politi gjennom Madrids brede gater en tidlig morgenstund.Så kom 2. verdenskrig, og far rakk akkurat hjem før grensene ble stengt. Illegalt arbeid gjorde at han måtte flykte til Sverige, og der giftet han seg med min mor. Så kom jeg – en av de såkalte frigjøringsbarna – i 1946.Far er en urolig sjel som aldri har funnet seg til rette innenfor trygge rammer. Dette preget også hans omflakkende arbeidsliv: Han startet en lite konfeksjonsfabrikk for barne klær, åpnet en butikk i Parkveien 1 i Oslo. I 1950-årene var han også statist ved Det Nye Teater.Vi bodde i et stort, eldgammelt hus på Blommenholm. Det hadde vært min oldefar – komponisten Ole Olsens hjem. I stallen bodde et kunstnerektepar, og slik ble vårt liv og hans interesse knyttet til bildene kunst. Jacob Weidemann var der og sloss, og mange andre kjente blant datidens kunstnere. Slik begynte far å selge bilder, og det var dette som til slutt skulle prege hans yrkesaktive liv.
Nå er Knut 94 år og har egentlig ingen ting å se frem til, som han sier – bortsett fra å glede seg over små hendelser i hverdagen. Den kanskje viktigste gleden er å skrive dikt. Dette begynte han med for et par år siden, og er som en slags oppsummering av et langt liv – hans eget liv. Resultatet er blitt en liten diktbok som han fikk trykket i desember i fjor. Det ble en fin julegave til familie og venner, og en markering av at Knut Andersen stadig er til… (Stig Andersen)